Sure as HELL didn’t see that one coming!
Wow. Jeg sitter faktisk igjen med så mange forskjellige følelser at jeg ikke vet helt hva jeg skal skrive akkurat nå. Det var en lang bok. Tok kanskje litt lang tid å komme til poenget, men det som skjedde tidlig og underveis i boka gjorde sånn at jeg ble sittende å repetere overskrifta på kapittel 9. Altså; Sure as hell didn’t see that one coming. Det var vel spesielt to ganger at jeg ble sittende med åpen munn å bare gape. Jeg ble også sittende å lese de sammen avsnittene om og om igjen i frykt om at engelsken hadde gjort det til at jeg hadde misforstått. Men jeg hadde ikke det. Snakk om å gjøre det som alle forventer om til noe ingen forventer, men samtidlig så er det det alle forventet. Noen der ute som forstår?
It really took my breath away. Terningkast 6!










