Akkurat nå ser spisestua og kjøkkenet vårt sånn ut:
Er laangt ifr ferdig. Men pappa har skjært vekk veggen for dere som ser det, og revet vekk noen skap osv. De som står igjen er utrolig vanskelig siden det er lagt inn ledninger og dessuten har vi ikke noe for å stopp vannet enda. Men det blir, det blir!
Nå er det alt for sent å snu. Pappa har gått løs på kjøkkenet og endelig skal vi få et super duper fint kjøkken med oppvaskmaskin som virker og med andre farger enn blå og rosa.
Jeg sitter i sofaen og slapper av mens pappa jobber. I mitt forsvar så er jeg fortsatt syk. Jeg holder på å bli frisk da. Problemet er egentlig at jeg ikke vet om jeg har hatt svineinfluensa eller ikke. Er 99 % sikker på at jeg hadde feber på tirsdag og kanskje en smule på onsdag. Har hatt vondt i kroppen i lengre tid og er jo generelt forkjøla med tett nese, hoste og hodepine. Men nå har jeg bare vondt i kroppen, hoste og tett nese. Har egentlig heller aldri ligget rett ut, akkurat som om jeg var slått ut av sykdommen. Men pappa sa noe skremmende til meg i dag. Jeg har nemlig så vondt i den nederste delen av ryggen. Korsryggen altså. Og da sa han at det kan være lungene. Du får visst vondt i ryggen når du egentlig har vondt i lungene. Han vil at jeg skal til legen på mandag. Men hva skal jeg si da? Jeg har vondt i ryggen, har jeg svineinfluensa eller er det noe galt med lungene mine? Jeg liker ikke å gå til legen hvis det ikke er noe litt alvorlig som feiler meg. Jeg føler alltid de dømmende øynene som mener at de små smertene mine er bullshit og at jeg bare overdriver osv. Dessuten klarer jeg aldri å forklare smertene, når jeg begynner høres det plutselig så pinglete ut. Noen som skjønner hva jeg mener?
Noah er forresten på besøk her i helga, derfor føleles det ut som om det er jul. Ikke det at jeg har så mye imot det. Jeg lovde han en tur i dag, så jeg må vel bare holde det jeg lover. Blir langt ifra noen lang tur, blir vel en svipptur innom Øra bare.
Jeg har forresten også fornyet sesongkortet mitt, så det blir 15 nye kamper på Lerkendal neste år også. Med to forskjellige trenere på benken. Er virkelig nysgjerrig på hvem ledelsen klarer å finne som klarer å trene Rosenborg i mer enn 2 år ..
Æ GLEDE MÆ!
Dagens sukkertøy:
Eric William Dane, født 9. november 1972. Er en amerikansk skuespiller, blant annet kjent fra TV-serien Grey’s Anatomy der han spiller plastikkirurg “Dr Mark Sloan”.
Harry Potter sitter på rommet sitt i Hekkveien og venter på at professor Humlesnurr skal komme på besøk. Harry kan ikke helt tro at Humlesnurr vil dukke opp hos Dumlingene, og han lurer på hva det er som haster så mye at det ikke kan vente til Harry er tilbake på Galtvort. Harrys sjette år på Galtvort har allerede begynt på en uvanlig måte, i dét gumpenes og magiens verden begynner å flettes sammen. Dette er den sjette boka om Harry Potter.
Jeg fortalte tidligere, eller rett etter at jeg hadde sett denne filmen i sommer at jeg måtte lese denn boka igjen. Rett og slett fordi jeg ikke husket noe av det som skjedde. Og det skremmer meg hvor lite filmen stemte med boka. Tinga har blitt forandra på, ting har blitt kutta ut og boka har rett og slett blitt røvet fra mange av de beste øyeblikkene og samtalene og problemene. Teit! Det er akkurat det jeg ikke liker med bøker som blir filmer. Altså det er det jeg ikke liker med filmen. Jeg lover dere alle der ute, at hvis jeg blir filmprodusent så skal jeg, jeg skal, lage en film som så og si er akkurat lik boka.
Men for å snakke om boka da så er den herlig å lese. Egentlig alltid noe spennende som venter. Ikke så mye av det når du har lest boka før pluss at du har nylig sett filmen, men den er fortsatt herlig. Terningkast 6!
Så denne i Frankrike. På engelsk med fransk tekst vel og merke. Har sett den før, men det var så lenge siden, så det var godt å få oppdatert litt. Denne filmen er søt, flau og koselig samtidlig. Absolutt verdt å se. Terningkast 5!
Mandag
Sto opp klokka 05.15. Spiste herlig vaffel til frokost før jeg pakket det aller siste og dro av sted til bussen som sto og ventet på Stormyra. Etter 2 timers kjøring var vi fremme på Værnes.
Turen gikk først til Oslo og Gardemoen før vi endelig dro til Paris og Charles de Gaulle.
Etter å ha lett etter bussen vår i 20 minutter dro vi endelig inn i Paris. Vi kjørte blant annet forbi Notre Dame.
Etter en stund kom vi frem til ungdomsherberget som vi skulle ligge på i to netter. Fikk pakket ut og slappet av litt før vi tok turen inn til byen og selvfølgelig Eiffeltårnet.
Senere dro vi på en restaurant og spiste trerettersmiddag før vi dro tilbake til Herberget for å sove.
Tirsdag
Sto opp i 9-tida o spiste frokost før vi dro ut på shopping. Skulle egentlig til Disneyland denne dagen, men været var så stygt at vi droppet det. Så i stedet dro vi ut for å blant annet gå opp Champs Elysées.
Etter en stund bestemte jeg, Oda og Christine oss for å dra på Hard Rock Café. Etter mye om og men fant vi omsider frem. Vi bestilte oss mat og en drink eller to. Det var sykt dyrt, men en mojhito og en pommegranate margarita på Hard Rock var seriøst verdt det.
Senere dro vi på et kjøpesenter som het La Fayette. Utenfor var det en helvettes stor H&M-butikk som vi selvfølgelig dro inn på. Men selve La Fayette var litt for sofistikert for meg. Eller alt for dyrt for meg. Var jo bare designerbutikker der. Chanel, Louis Vitton, Prada osv. Så vi dro tilbake til herberget for å spise ekkel middag før vi senere dro ut på Ben & Jerry’s kiosken rett ved siden av for å spise herlig is. Det var forresten kjempe artig at jeg forsto metrosystemet deres til slutt. Var jo ikke vanskelig i det hele tatt hvis du visste hvor du skulle av..
Onsdag
Jeg og Oda var ikke helt ferdig med å handle, så vi dro ut på shopping før vi tok toget til Bretagne hvor vertsfolkene våre ventet. Jeg kjøpte meg forrsten ingenting. Jeg liker ikke å stress-shoppe. Vi dro tilbake til herberget tidsnok til å bli med de andre på togstasjonen. På toget til Bretagn koste vi oss skikkelig.
Da vi kom frem på togstasjonen sto det en spent gjeng med elever og foreldre og ventet på oss. Jeg og Anne Ingeborg dro hjem med Celine og moren Anne. Hjemme hos de i Briec møtte vi hundene Vasco og Fiffi, lillebroren til Celine Julian og faren Patrick. Kjempesnill famile med et kjempefint hus. Bare se rommet vårt og badet vi hadde helt for oss selv:
Torsdag
Vi ble med elevene på skolen hvor vi blant annet fikk en omvisning og vi spiste frokost i kantina.
I friminuttet var det en gjeng, inkludert meg som gikk inn i sentrum av Châteaulin, der skolen ligger.
Etter å ha kommet hjem den dagen gjorde vi egentlig ikke stort. Vi spiste litt mat før vi gikk på rommet vårt. Jeg sovnet selvfølgelig. Senere på kvelden spiste vi middag før vi sa god natt.
Fredag
Det var seriøst en av de kjedeligste dagene i hele mitt liv. Vi ble dratt med ut på ei halvøy som heter Crozon. Der ble vi fortalt om landskap og steiner på fransk og på dårlig engelsk. Vi norske elevene var vel litt uhøflig og uoppdragen i forhold til de franske og engelske elevene, men fy faen, visste ikke at det var mulig å være med på noe så kjedelig.
Etter skolen skulle Celine på svømmetrening, så vi måtte være med. Skal være ærlig å si at jeg gruet meg. Jeg hater svømming. Men det gikk jo greit da. Jeg og Anne Ingeborg lå og duppa i barnebassenget i 40 minutter før vi gikk opp og dusjet. Etter middag denne dagen ble vi sittende rundt bordet å snakke til klokka 12. Vi snakket om hvordan ting er i Norge og vi oversatte nyttige ord og uttrykk. Sovnet relativt fort den kvelden.
Lørdag
Først og fremst våknet jeg med den værste nakken i verden. Klarte seriøst ikke å snu hodet til venstre. Kjipt! Denne dagen ble vi fortalt skulle gå til shopping. Lite visste vi at det betydde 2 timer med shopping. Ble ærlig talt superskuffa over hvor lite tid det ble satt av til det, men siden jeg kjente meg helt forjævlig, kjente det i hele kroppen at jeg holdt på å bli syk, var det litt greit også.
På kvelden dro vi og familien minus Julian på en restaurant i nærheten av sommerleiligheta deres. Jeg spiste forresten hane for første gang i mitt 17 år lange liv. Maten var kjempe god, men det var ikke formen. Var godt å sove denne natta.
Søndag
På søndag byttet vi familie. Nå skulle vi flytte inn hos Justine og familien hennes. Det første de gjør når vi kommer er å dra oss med på en stor familemiddag. Bestefaren hadde nemlig nettopp dødd og de skulle sikkert samles p.g.a det eller noe sånt. Men uansett, det var så ubehagelig og ekkelt og flaut at å være der var nesten tortur. Vi enset håpet det vi satt oss inn i bilen igjen. Men siden de ikke kunne engelsk ble det aldri noen forklaring på hva det var vi skulle. Men det viste seg at vi bare skulle hente den stygge kjæresten til Justine, for å så dra opp på en fjelltopp for å se den vakre naturen. Lurer på om de visste at vi kom fra Norge..
Etter denne “fjellturen” kjørte vi et stykke for å gå gjennom en “magisk” skog. For vi har liksom aldri gått i en skog før?
Etter denne turen hadde vi håpet om å få dra hjem. Men den gang ei. Siden Creperiet i nærheten ikke var åpent og den var heller ikke åpen etter en tur innom en honnigbutikk dro vi i stedet til de andre besteforeldrene for å spise kjøpte kalde Crepes, slike vi hadde fått til frokost hos Celine mange ganger tidligere. Jeg undres til den dag i dag hvem det er som drar med seg folk de bare har møtt to ganger for å møte hele familien. Da vi omsider endelig hadde kommet hjem til huset igjen, slappet av en time og spilt litt Wii, bestemte familen seg for å besøke et vennpar slik at de voksne kunne ta seg et glass. De spurte om vi ville være med, selvfølgelig ville vi ikke det, men hvilken situasjon er det å sette folk opp i da? Å bli igjen i et ukjent hus imens de du bor til er hos none andre og drikker. Ikke særlig gøy. Så vi ble med, viste hvor dritt vi syntes det var, og endelig forsto Justine at vi ville hjem så vi gikk hjem. Da fikk vi sitte på dataen en time før det ble middag og deretter natta.
Mandag
Vi ble med elevene på skolen og i timene deres. Først filosofi hvor vi snakket om Norge, deretter fritime, hvor det ble tid for en liten “fotoshoot”.
Etter fritimen hadde vi engelsk med en horribel engelsklærer. Jeg er overbevist om at alle oss norske som satt i det klasserommet sammen med inkompetente franske elver og en inkompetent lærer, hadde klart å gjort det ti ganger bedre. Skremmende, men som også da forklarer hvorfor Justine har hatt engelsk i 11 år og ikke forstår eller snakker noe som helst, nesten. Jeg og Anne Ingeborg kunne seriøst like mye fransk som hun kunne engelsk. Senere på dagen så plantet vi et tre. Et comenius tre tror jeg det var.
Etter treplantingen dro vi på kommunnehuset for å høre på at ordføreren av Châteaulin snakket til oss.
Etter skoletid dro vi en liten gjeng på en bar, som i Frankrike er det samme som Kafé. Når vi kom hjem dro vi på supermarked og innom en sjokoladebutikk. Vi kom hjem, spiste middag, og så så vi en film før vi la oss. Kanskje den beste dagen vi hadde mens vi var i Bretagne.
Tirsdag
Utflukt til den dritt halvøya Crozon igjen. Denne gangen for å plukke søppel på ei strand som langt ifra var forsøplet. Gleder meg til de får se fjæra på Vinjeøra, da innser de forhåpentligvis for små de idiotiske klimaproblemene deres er. Vi gikk veldig fort lei av å plukke småe taubiter ut av tang, så i stedet bygde vi et sandslott.
Etterpå så ble vi delt inn i to grupper hvor den ene skulle besøke en gård og den andre skulle besøke en labyrint. Etterpå der igjen skulle det byttes. Igjen lurer jeg på om de ikke vet at vi kommer fra en landsby fra Norge. Vi har faktisk sett kyr før. Geiter òg for den del.
Etter den utrolig lange dagen (LES: 08.00 – 16.30), var jeg utrolig sliten. Vi kom heller ikke hjem før i halv 6 tiden. Dusjet omsider før jeg lå landstrak i senga og snakket i to timer med Anne Ingeborg. I halv 10 tiden kom Celine og hennes familie over. Vi skulle nemlig spiste middag sammen alle sammen før vi dro neste dag. Det ble en femrettersmiddag. Kjempe god. Problemet var bare at jeg holdt på å dø av trøtthet og var forferdlig sliten. Ble dessuten offisielt syk under middagen. Halv 2 på natta dro familien hjem, og jeg fikk endelig sove.
Onsdag
Endelig tid for å dra tilbake til Paris. Reiste fra togstajonen i Brest ca. kvart på 12. Satt på toget i nesten 5 timer. Der ble det spist utrolig mye godteri, jeg så litt Boston Legal og sov en god del. Noe som var utrolig godt for den syke kroppen min.
Etter en times busstur fra togstasjon te flyplassen deretter en kortere tur fra flyplassen til hotellet kunne vi endelig slappe av.
Ut på kvelden gikk vi ut for å spise. Vi fant oss omsider en asiatisk restaurant. Slettes ikke dårlig mat der nei. Da vi kom tilbake til hotellet møtte jeg to stk. hypre Ann Silje og Christine. Koselig var det i allefall. Herlig med nett på Mini-PC’n var det også.
Torsdag
Sto opp, ordnet oss og spiste frokost som vanlig før vi dro på flyplassen. Der stakk vi innom Starbucks for litt kaffe og div. før vi fikk videre inn for å sitte å vente på flyet.
Flyturen hjen gikk også utrolig fort. Landet først på Gardemoen og handlet på Tax Free osv., før vi tok flyet til Oslo. Og til Christine store begeistring tok vi det sammen med Kristian Valen. På Værnes sto mammaen min og ventet på meg. Det var så godt å få sitte på med henne hjem i stedet for å måtte vente enda en og en halv time på å se henne. Da jeg kom hjem pakket jeg ut, orgeniserte gaver og dusjet meg ren. Spiste kveldsmat og selvfølgelig måtte jeg begynne å se de serienene jeg hadde gått glipp av. Så ferdig de to episodene av 90210 før jeg endelig la meg i min egen gode myke seng.
Resten av bildene finner dere på Facebook.
Dette innlegget har jeg brukt så forbanne lang tid på å skrive at jeg ikke gidder å lese gjennom for skrivefeil. Vær så snill å ta hensyn til det når dere leser.
